Tidsskrift for sjelesorgs anmeldelse av «Når hjertet søker Gud»

02. september., 2023

Anmeldelse av 
Når hjertet søker Gud | En personlig fortelling 
Torborg Aalen Leenderts

Mange kjenner Torborg Aalen Leenderts fra tidligere utgivelser. Bøker som Når glassflaten brister (2005) og Gud og det vonde (2011) har av gode grunner fått mange lesere. De formidler en gjennomtenkt faglighet sammen med en erfaringsnær teologi preget av mange års arbeid med sjelesorg og veiledning. Når hjertet søker Gud (2022) har mange av de samme kvalitetene. Samtidig er den en markert annerledes bok. Som undertittelen sier, dreier det seg her ikke om drøfting av et saksfelt, men om «en personlig fortelling». Hva er bakgrunnen for dette valget?

Hensikten er tydelig: Gjennom ærlig refleksjon om kriser, anfektelser og gleder i eget trosliv, inviterer hun leseren inn i en form for sjelesørgerisk «samtale»: Kanskje kan mine (forfatterens) erfaringer skape gjenkjennelse i møte med dine (leserens) erfaringer. Kanskje kan det som hjalp meg på min trosreise også hjelpe deg på din. Kanskje kan det språket for en voksen tro som åpnet livet for meg, også vise vei for deg. Dette er bokas håp og hensikt: «Av egen erfaring vet jeg at andres fortellinger kan gi gjenkjenning og språk for det vi selv står oppe i» (s. 9).

Underveis i lesningen opplever jeg at dette håpet innfris. Det har blant annet å gjøre med at teksten er skrevet på en slik måte at den åpner store rom for refleksjon og ettertanke. Selv om fortellingen er dypt personlig lukker den seg ikke inne i ‘det private’, men åpner seg mot leserens egne erfaringer. Gjennom 32 korte kapitler på 90 små sider inviteres vi inn i et mangfoldig og spenningsfylt troslandskap.

Det dreier seg ikke om en problemfri og harmonisk trosreise. Tvert imot. Troen utfordres radikalt, dype kriser melder seg: Tomhet og fravær, sorg og fortvilelse, en tro uten eksistensiell mening, en Gud som snur ryggen til.

Og sentralt i dettet motsetningsfylte bildet står en kjær bror, Gunnar, som lever med kronisk, smertefull sykdom uten utsikt til helbredelse. I et ærlig og ujålete språk konfronteres vi med «gudsanklagen»: Hvilke gudsbilder er til å leve med, og hvilke kan vi risikere å dø av?

Aalen Leenderts trosreise tar form som leting etter svar på slike spørsmål. Det er spennende å følge henne på veien. Jeg tror at mange av de «svarene» hun finner fram til vil vekke gjenkjennelse og gi hjelp til mange. I en nøkkel-formulering sammenfattes dette presist slik: «Det var ikke svarene jeg fant – det var Gud» (s. 9). Hva betyr det? Slik jeg leser det, peker Aalen Leenderts på tre «veier», tre grunnleggende kristne praksiser.

For det første: Gå ikke ensom og alene, men søk samtalen. Kristenliv er ingen soloprestasjon, ikke en reise for ensomme ulver. Vi trenger hverandre. Fortrolig samtale i sjelesorg, åndelig veiledning og gode vennskap gir livsnødvendig næring og retning for trosreisen.

For det andre: Søk hele tiden ny kunnskap og innsikt. Slå deg ikke til ro med barnetroens enkle forestillingsunivers. Teologisk studium, åndelig lesning (lectio divina) og studium av den kristne spiritualitetens klassikere kan åpne trange eksistensielle rom og gi troen ny vitalitet.

For det tredje: I alle ting søk Gud i bønnens fortrolige fellesskap. La alt som fyller livet av tanker og følelser komme usminket og ærlig til orde for Guds åsyn. For troen hviler primært i relasjonen, ikke i forståelsen.

Derfor er også troens primære språk et relasjonsspråk om tilhørighet og tillit. Gjennom å ta oss med inn i konkrete erfaringer, viser Aalens Lendeerts bok hvordan disse tre «veiene» har gitt avgjørende troshjelp. Hun formidler sin fortelling på en slik måte at jeg inspireres til å slå følge. Det skal hun ha takk for.

Boka vil være en kjærkommen håndsrekning til mange som leter etter farbare veier for egen tro og tvil. Det er å håpe at den finner mange lesere.

Til slutt hører også dette med: En takk og honnør til utgiver, Efrem forlag. Det er befriende å merke at forlaget – i møte med en gjennomarbeidet og vakker tekst – stiller opp med tilsvarende kvaliteter i utformingen av boka. Jeg merker at det betyr noe at boka er vakker, at det er lagt vekt på kvalitet og skjønnhet i layout og grafisk utforming. Takk for det.

Leif Gunnar Engedal
Tidsskrift for sjelesorg

 

Legg igjen en kommenar

Kommentaren vil bli godkjent før den blir synlig

Navn *

E-post *

Kommentar *

---

Også i Aktuelt